Hva tenker du på når du hører begrepet menneskeverd? Hva med likeverd? Ofte blir slike ord for store til at vi klarer å knytte dem til hverdagslivet. Det er historier som denne og dine personlige historier som fargelegger betydningen og innholdet i disse ordene.

Bildet er en illustrasjon.

Her er noen av hilsenene fra facebooksiden opprettet for Ludvik:

-Vakker og dyrebar gutt. Ikke la noen fortelle dere at Ludvik ikke er like mye velkommen som alle andre barn. Stå på!

- Jeg er overbevist om at vi trenger deg Ludvik! Det er derfor du har kommet til oss.

- Naturen har selv valgt mangfold som strategi, enfoldighet er en moderne trend vi må regne med at går over. Alt godt Ludvik

- Velkommen til verden Ludvik! Jeg håper du og mamma og pappa møter mange mange mennesker som ser deg som en berikelse i samfunnet. For det er du. Lykke til!

- Velkommen vakre, lille. Vær akkurat som du er – du er helt perfekt!

- Vakker og dyrebar gutt. Ikke la noen fortelle dere at Ludvik ikke er like mye verdt som andre barn.

- Mennesker med Downs syndrom må være de mest ærlige, kjærlighetsfulle og fantastiske mennesker som blir født. Så klart har de mangler, har ikke vi alle?

Vi må spørre oss selv om vi ønsker et samfunn hvor den minste annerledeshet skiller seg ut og fremmedgjøres? Hvem vil til slutt da gå fri? Er vi ikke alle litt mer eller mindre annerledes? La oss heller hjelpe hverandre til å få lov til å leve livet fullt ut akkurat som slik vi er!

Ludvik og hans foreldre er overveldet over støtten de har fått. Mor til Ludvik sier at hun erfarer det som om hele Norge står sammen med dem. Vi er glade for at denne livshistorien som startet så vondt og sårt for en familie, kan bli til berikelse for mange. La oss fortsette å stå opp for likeverd og rettferdighet i dette landet.

La denne julens budskap bli at samfunnet vårt har plass til alle mennesker, både fødte og de som fortsatt er i mammas mage. Vi sier til deg Ludvik, og til alle “Ludviker”, at dere er hjertelig velkommen. Ethvert liv har en uendelig verdi!

Line Konstali bekrefter i samme artikkel at unge mødre utsettes for stigmatisering. De får mange blikk og kommentarer. ”Holdningen er at dette klarer de ikke. Det blir for tøft å oppdra et barn og samtidig fullføre en utdanning. Mange har glemt at det å få barn er helt naturlig” sier Konstali.

Nettopp holdninger, omgivelsene rundt og økonomi er de viktigste årsakene til at (unge) kvinner i Norge i dag velger å avbryte svangerskapet i stedet for å bli mødre. Dagens ordning med foreldrepenger gjør at de som trenger det mest, får minst. Unge jenter, uten nylig arbeidserfaring, som fortsatt går på videregående skole eller nettopp har avsluttet studier får i underkant av 36 000 kr når de føder barnet. I dagens Norge er det langt under vår relative fattigdomsgrense, og det rekker ikke langt for en ung familie. Tenåringspar som velger å bære fram barn under videregående opplæring faller også utenfor støtteordningen gjennom Lånekassen.

Vi ønsker oss bedre ordninger som gir kvinnene et reelt valg, selv om du er ung, bor sammen med barnefaren og tar utdannelse. Vi vil ha et system som tar vare på de som trenger det mest. Vi vil ha en støtteordning som gjør det mulig å kombinere skolegang med det å være foreldre.
Det å få barn er noe positivt! Vi heier på dere!

Skremmende tanker. Og likevel så uviktige. For tankene går til de som var på Utøya. Det tryggeste stedet de kunne være. Unge, flotte mennesker. Som ikke finnes mer. Eller som sitter igjen med minner, bilder, historier de helst ikke vil huske. Men aldri kan glemme.

Jeg har alltid vært glad i mennesker. Og særlig i ungdommer. Når jeg hører historiene til de overlevende, får jeg vondt. Skikkelig vondt.
Grusomheten overgår min forestillingsevne. Tanken på at noen som helst må leve videre med slike historier… Jeg skulle så ønske de slapp.
Hjertet mitt blør.

Det viktigste jeg gjør i min jobb er å møte mennesker. Unge mennesker. Ungdommer, på nøyaktig samme alder som de som var på Utøya. Kanskje møter jeg noen i løpet av det kommende året. Som var der.
Så. Hørte. Løp. Flyktet. Jeg vil aldri forstå.

Ord blir mangelfulle.
Jeg kan ikke si noe som gjør dette ugjort. Jeg kan ikke gjøre noe for å forandre det som har vært.
Enda så sterkt jeg skulle ønske.
Det jeg kan er å vise deg kjærlighet.
For, som hun sa: ”Hvis en mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen.”
La oss ta vare på hverandre. Mer enn noen gang.

Da synker våpnene maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd skaper vi fred.
Den som med høyre arm bærer en byrde,
dyr og umistelig, kan ikke myrde.

Du er verdifull for meg. Jeg håper jeg ser deg.

Åshild

Glada Hudik-teateret har en fantastisk historie, som begynte med Pär Johansson. Han startet å jobbe som miljøarbeider ved habiliteringssenteret i Hudiksvall, relativt umotivert og kun fordi han trengte en jobb. Raskt så han at det ikke stilles noen krav til funksjonshemmede – ingen hører hva de vil eller kan.  Dette gjorde Pär noe med. Hans ledelsesfilosofi er: “Inget är omöjligt – om man bara vågar tro på människor och ge dem en chans att utvecklas”.

Teatersjefen (Pär) er fantastisk til å få fram det unike med skuespillerne i teateret. I programmet deler han mange av sine egne tanker rundt hva som er annerledes og normalt. Og han sier det på en så bra måte! Fra begynnelsen av arbeidet med teateret, har Pär og hans kollega Olle vektlagt å forvente de beste prestasjoner fra alle involverte parter – ut fra hvert individs forutsetninger.

I en verden der vi streber etter det perfekte viser de flotte menneskene i Glada Hudik oss hva livskvalitet egentlig handler om. Gjennom teateret, sangen, musikken viser de en livsgnist uten sidestykke – som sprer seg til oss som ser på. Dokumentarserien synliggjør sårbarheten, samtidig som folkene bidrar med noe stort. De skaper og sprer glede – både hos seg selv og til oss rundt. Alle behøver vi å møte mennesker som tilfører oss noe på denne måten!

Folka i Glada Hudik lever ut drømmene. En av jentene sa at hun drømmer om å bli stjerne – og hun ER stjerne.  Flere hundretusen svensker har sett forestillingene til Glada Hudik-teateret. I Sverige går nå i vår spillefilmen som viser historien til teateret, og i løpet av dokumentarserien bestemmer ensemblet seg for å legge ut på tur til New York. Følg med på ferden!

Ps! Får du ikke sett serien når den går på tirsdager på NRK1 kl 21.30, kan du se klipp fra gjengen i Hudiksvall på deres egen kanal på YouTube. Ellers kan du se små scener bak kameraet hos SVT. Sjekk også ut hjemmesiden til Glada Hudik Teater!

I en artikkel i Aften 24. mai, sier 17 år gamle Malin Wilhelmsen at det å bli mor så tidlig ikke har ødelagt ungdomstiden hennes – men gitt henne andre prioriteringer. Videre sier Wilhelmsen at ”jeg håper samfunnet endrer seg, slik at det blir lettere å kombinere jobb og utdanning med foreldrerollen”. Mer enig kan jeg ikke bli! I dag er det alt for mye fokus på at jobb og utdanning er noe en må være ferdig med, før barn kommer inn i bildet. Jeg tror at dette er noe av grunnen til at over halvparten av gravide i alderen 20 – 24 år i Oslo valgte å ta abort i året som gikk. Vi må – hver og en, og fra politisk hold – gjøre det lettere å velge barnet.

I tillegg ønsker vi i Menneskeverd oss en engangsstønad på 150.000 kroner fra det offentlige som gis ved fødsel til de mødrene som ikke har krav på foreldrepenger. Økonomi er en av hovedårsakene til at vi har så høye aborttall som vi har, og med et konkret tiltak fra politikerne på dette punktet, kan vi sammen klare å få ned aborttallene!

Åshild

De dagene er jeg mest glad i jobben min.

Jeg er heldig,for jeg har mange sånne dager på jobb.
Idag var en av dem. Takk til elevene på Tryggheim vgs!

Denne saken ligger nå hos Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten som skal behandle saken til høsten, og komme med en konklusjon. Det er ventet at Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre vil følge det rådet faller ned på. Høyre og KrF har vært de største kritikerne til tidlig ultralyd, mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er for.

Jeg er av den oppfatning at nye undersøkelser av tilsynelatende friske mennesker skal ha en merkbar helsegevinst for at vi skal tilby dette til en så stor gruppe som de gravide faktisk er. Fagmiljøet er uenige i om det eksisterer en helsegevinst av betydning som gjør at vi bør tilby denne undersøkelsen, og sende regningen til skattebetalerne.

I en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten slås det fast at tidlig ultralyd vil gi feilaktige svar på påstått sykdom hos barnet, fordi ultralyd så tidlig i svangerskapet ikke er treffsikkert nok for å kunne påvise sykdom hos fosteret. Tidlig ultralyd er blant annet en dårlig markør for å finne hjertefeil, og finner man hjertefeil på barnet i mors mage, er det sannsynlig at dette er feil. Tidlig ultralyd vil gi mange feilaktige positive svar på sykdom som gjør at mor vil uroe seg unødvendig. Hvis dette igjen skulle tilsi at mor velger abort, er dette kjempealvorlig, og noe politikerne bør ta inn over seg.

Helsegevinsten vedrørende tidlig ultralyd er heller tvilsom, men det kan ha en nytte når det gjelder å finne tvillinger med felles morkake. Dette er en alvorlig tilstand som må behandles, og her kan man helt klart redde liv. Hvor mange det er snakk om er usikkert.

Det vi derimot vet er at tidlig ultralyd er en god markør for å kunne påvise Down syndrom hos barnet i mors mage. Dette er som kjent en tilstand som vi ikke kan behandle, og i dag velger 9 av 10 som får påvist Down syndrom på barnet sitt under svangerskapet, abort.

Jeg synes dette er meget urovekkende. Dette handler i bunn og grunn om hva slags menneskesyn som kommer til syne i dagens samfunn. Hva slags verdier skal være styrende?

Jeg fortsetter med stor frimodighet å stå opp for menneskeverdet. Et liv har uendelig verdi!

Vi kjemper for en politikk som gjør at flest mulig av landets gravide velger å ta i mot gaven det faktisk er å få et nytt barn!

Åshild har de siste to månedene reist land og strand rundt, for å møte unge mennesker og høre hva de tenker om store spørsmål om livet. For hva er et menneske verdt? Og når får livet verdi? Vanskelige spørsmål med mange forskjellige svar…

Selv sier Åshild om jobben sin;” jeg er så utrolig heldig som har dette som jobb! Tenk å få lov til å reise rundt og bli kjent med landet – både natur, kultur og mennesker. For vi er forskjellige fra sted til sted, og det er veldig gøy å oppdage! Og tenk å få lov til å ha en jobb der folk sier at min undervisning får konsekvenser for deres syn på livet, de begynner å tenke over ting de aldri har tenkt på før – det er utrolig inspirerende!

Ekstra krevende er det da å snakke om disse temaene til folk som kjenner utfallet på kroppen, i større grad enn de fleste av oss. På Lundheim Folkehøyskole på Moi har flere av elevene en funksjonshemming. Når jeg får høre at de blir alt fra opphisset, rasende til rørt og glad er det ekstra hyggelig, og motiverende i en hektisk arbeidshverdag!”

Åshild forteller videre at det også var litt ekstra gøy å få lov til å undervise på årsmøtene til lokallagene i Lyngdal og på Giske. “Det er så gøy å se engasjementet hos dere som bor rundt i landet! Når jeg jobber med dette hver dag, er det veldig gøy å få noen ansikt å tenke på – at vi står sammen for de samme sakene! Vi står sammen for å kjempe for livet!”

I helgen var det tid for årsmøtet i Menneskeverd. Vi startet fredag kveld med inspirasjonssamling ved Helge Gudmundsen som snakket om sin tid som trener for fortballaget Flatås Lions i Trondheim. Og for en inspirasjon vi fikk! Flatås Lions er et fotballag der spillerne har ulike funksjonshemminger. Etter å ha hørt på Helge, faller grunnlaget for diskusjonen bort. Hvorfor skal ikke folk med funksjonshemminger få lov til å leve? Noe kan bare fattes med hjertet!

På årsmøte på lørdagen behandlet vi flere spennende saker. Blant annet ble nytt styre valgt, noe dere kan lese om på våre hjemmesider.

Jo, Marte Wexelsen Goksøyr har Down syndrom. Hun var på Stortinget fordi hun ville stille et spørsmål til statsminister Jens Stoltenberg på bakgrunn av hans tidligere løfte til henne om at denne Regjeringen ikke ville innføre «danske tilstander» i Norge. Det hele startet med at hun på tv intervjuet ham om dette i 2007. Siden Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tidlig ultralyd, skrev hun forrige måned et leserinnlegg i VG der hun gikk sterkt ut mot dette og spør ”Er jeg ikke så ”vellykket” at jeg har rett til å leve?”. Marte er redd for at et slikt tilbud til landets gravide vil føre til at det fødes færre barn med Down syndrom.

Vi deler dessverre hennes bekymring. Erfaringen fra Danmark viser at jo tidligere vi leter og jo mer vi leter, jo færre barn får se dagens lys. Året etter at Danmark innførte tidlig ultralyd som et tilbud til landets gravide i 12. svangerskapsuke ble tallet på barn født med Down syndrom nesten halvert fra 61 til 32. Her i Norge velger allerede i dag 85 prosent av landets gravide abort ved påvisning av Downs syndrom.  Dette handler i bunn og grunn om et menneskesyn.

Om alt oppstyret som ble rundt Marte og hennes spørsmål om hun har livets rett, skriver hun følgende selv i et innlegg i Aftenposten:

“At jeg var til stede i Stortingets vandrehall ble av noen politikere kalt «uverdig». Hvem er det i dette tilfelle som opptrer uverdig? Kan det være en sammenheng mellom tankegangen bak Arbeiderpartiets forslag om tidlig ultralyd til alle gravide for hovedsakelig å lete etter fostre med Downs syndrom, og påstanden om at jeg ikke passet inn i Stortingets vandrehall?

Ifølge Marianne Aasen (Ap) er det betenkelig at mennesker med Downs syndrom skal ha adgang til Vandrehallen. Det blir betegnet som uverdig, fordi disse menneskene da blir brukt i et politisk spill. Dessuten er alt mediestyret en for stor belastning for dem.

Marte skriver videre: Til Marianne Aasen og andre som mener som deg: Jeg har Downs syndrom, og jeg ønsker å bli tatt alvorlig! Jeg har meninger og tanker som jeg anser som viktig at kommer frem i samfunnsdebatten. Denne saken angår meg særlig, i og med at dere med dette forslaget om tidlig ultralyd til alle gravide er i ferd med å utrydde mennesker med Downs syndrom. Det ønsker ikke jeg.”

Jeg er imponert over Marte Wexelsen Goksøyr. Det hun gjør krever et enormt mot. Det er på sin plass at statsministeren, Ap og FrP får høre noe om konsekvensene av undersøkelser de ønsker å innføre.

Marte Wexelsen Goksøyr kjemper en kamp for livet, både for sitt eget og andres. Vi i Menneskeverd vil kjempe sammen med henne!

Marte Wexelsen Goksøyr konfronterte statsminister Stoltenberg i Stortingets vandrehall. Foto: Lars O. Flydal, Vårt Land