h1

Absolutt Menneskeverd?

januar 19, 2010

Psykolog og styremedlem i Retten til en verdig død Kari Vigeland har tatt til orde for legalisering av aktiv dødshjelp fordi hun ikke ønsker å bli en byrde for sine nærmeste. Hun sier hun ville føle sitt menneskeverd redusert hvis hun ble en belastning for sine nærmeste i alderdommen. Hun frykter ikke å kunne yte noe tilbake som hjelpetrengende.

Vigelands uttalelser har vakt reaksjoner, men spørsmålet er om mange av oss tenker i lignende baner. Føler vi at vårt eget liv mister sin verdighet fordi vi blir avhengig av andres hjelp? At vår verdi som mennesker går ut på dato? Er vi mer verdt som ung enn gammel?

For en nedslående tanke. Som om jeg, fordi jeg trenger andres hjelp og ikke kan yte som før skulle få et redusert menneskeverd. Som om menneskets iboende verdighet blir mindre fordi man blir gammel eller syk.

«Anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,” heter det i Menneskerettighetserklæringen. Det betyr også at menneskeverdet ikke kan graderes – uansett egenskaper og funksjoner.

Av de mange som har fått aktiv dødshjelp i Nederland, er det at de færreste som begrunner sitt dødsønske med fysiske smerter. Hovedproblemene synes å være frykten for tap av verdighet og opplevelsen av å være til byrde.

Vinner av Livsvernprisen; Stein Husebø sier at om det blir lagt til rette for åpne, forberedende samtaler, vil menneskers siste levetid inneholde uerstattelige verdier både for pasient og pårørende: tid til forsoning, tid til å vise svakhet, til å få og gi omsorg og kjærlighet og tid til å ta farvel. Det er også min erfaring etter å ha jobbet med døende mennesker, og ved å gi aktiv livshjelp istedenfor dødshjelp, kan livet oppleves verdifullt og meningsfullt også i livets siste fase.

Spørsmålet om aktiv dødshjelp handler i sin ytterste konsekvens om respekten for menneskeverdet, noe som hele tiden må løftes fram og hegnes om. Og vi trenger virkelig å minne hverandre om menneskets uendelige verdi – fra unnfangelse til naturlig død.

Reklamer

6 kommentarer

  1. Hei. Veldig bra innlegg, men det er en ting jeg lurer på. Hvorfor bruker dere så ofte Menneskerettighetserklæringen som grunnlag for et menneskes verdighet/rettigheter? Er det FN som gir oss verdigheter/rettigheter? For hvis det er de som gir oss de, så kan de også ta de ifra oss.

    Og hvis de er iboende så er det ikke FN som har gitt oss de, men de er der uavhengig av hva FN syns og da trenger dere ikke å sitere fra deres erklæringer.


  2. Både som sykepleier og medmenneske mener jeg at vi ikke mister verdighet selv om døden nærmer seg og man er pleietrengende. En pleietrengende er fortsatt samme mennesket. Det samme mennesket som har levd et liv der de han/hun sannsynligvis har jobbet, fått barn og verdt av stor verdi for mange.
    Jeg tror dette med å miste verdihet handler om ens egne følelser. Det er ikke bare barna som sier «klare selv». Det er bare det at vi ikke sier det høyt.Hva den enkelte føler som riktig for seg må da være opp til den enkelte selv.Men vi medmennesker må gjøre alt vi kan for at den pleietrengende ikke skal føle seg som en byrde.Jeg vet at da jeg jobbet på sykehjem var det naturlig nok noen ganger jeg var sliten og gikk litt lei. Men gjorde det til en rutine å se på på bildene på veggen. Der så jeg ofte den unge utgaven av det pleietrengende mennesket.Der så jeg glimt at livet han/hun hadde levd.Og da ble det lettere å assosiere seg med den som lå i sengen.Hva om det var meg? Ville jeg ikke fortjene stell, pleie og respekt? Ved å bruke bildene på veggen forsto jeg lettere hvem det var som trengte min omsorg.


  3. Hei Björn
    Grunnen til at jeg løfter fram Menneskerettserklæringen, er at den representerer et sett av verdier som man er enige om globalt, og dermed er betydningsfull. Det er også ekstra paradoksalt at så mange av medlemslandene i praksis bryter med både retten til liv og graderer menneskeverdet.


  4. Kloke ord, Bente! 🙂


  5. Mitt poeng er at hvis man bruker et sett verdier/rettigheter fordi det er enighet kring de, så betyr det at de verdiene/rettighetene forsvinner hvis man ikke er enig. Som om menneskelig verdighet var avhengig av hva majoriteten, eller det «globale samfunn», syns.

    Jeg mener dog absolutt Menneskerettserklæringen går bra å bruke imot de som sier seg stå for den, men handler imot den. Men da bare med tanke på at de er inkonsekvente, ikke fordi erklæringen er noe transcendent i seg selv, for det er den ikke.


  6. Her er også jeg helt uenig med Kari Vigeland.
    Jeg visste ikke en gang at noen folk var forkjempere av aktiv dødshjelp fordi de vil føle seg mindre verdifulle av å være gamle og hjelpetrengende.
    Det er en helteit grunn til å be om aktiv dødshjelp.

    Men hvis jeg var dødssyk og hadde umenneskelige smerter dagen lang, ville jeg nok selv satt pris på litt aktiv dødshjelp.
    I krig er det jo lov å drepe, men det er strengt forbudt å torturere. FN har altså skjønt tegninga.

    Derfor er jeg tilhenger av aktiv dødshjelp. Men da skal man altså være syk, ikke bare føle seg uverdig.
    Men det vil jo utvalget som behandler søknaden ta stilling til.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: