h1

God vilje er ikke nok

mars 1, 2010

2 barn hver time; 44 barn hver dag; 16 073 barn hvert år. Det er antallet svangerskap som ble avbrutt i Norge anno 2008.

Aborttallene stiger. Det skjer trass i handlingsplaner, seksualundervisning, god tilgang på prevensjon og angrepiller. Vi må tilbake til 1989 for å finne så høye aborttall, og de siste 5 årene har antallet steget jevnt fra 14 000.

Dette skjer, selv om alle synes å være enige om at det er et mål å få ned antall aborter i Norge. Men hva gjøres egentlig? Bryr man seg egentlig fra myndighetenes hold?

Plan uten handling? Helsedepartementet utarbeidet i 2004 en fireårig handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort. Her heter det i ett av hovedpunktene: ”Å sørge for lett tilgjengelig veiledningstilbud til gravide kvinner og par som vurderer svangerskapsavbrudd og oppfølgingstilbud til kvinner som har gjennomført svangerskapsavbrudd.”

Men hva har skjedd i praksis? Jo, regjeringen har i perioden kuttet i overføringene til det eneste veiledningstilbudet til gravide ­– utover det legen gir – nemlig Amathea. For man synes de bruker for mye tid på hver kvinne som kommer for å få veiledning. I det som kanskje er hennes vanskeligste valg noensinne, bør kvinnen ifølge myndighetene ta kjappere beslutninger.

Skal du beholde barnet? Altfor mange kvinner har blitt møtt med dette spørsmålet når de bestiller time til sin første svangerskapskontroll hos fastlegen: ”Skal du fullføre svangerskapet eller ta abort?” Dette er i beste fall en uprofesjonell reaksjon og uansett fullstendig upassende når kvinnen ikke engang har ymtet noe om abort. Det er som om man velger å problematisere en graviditet helt fra starten, og at holdningen er at ”dette skal vi hjelpe deg med å komme ut av”.

I tillegg ser vi en urovekkende utvikling der stadig flere foster med Downs syndrom aborteres, etter at kromosomfeil har blitt oppdaget på ultralyd. Tendensen er at jo tidligere og mer systematisk man leter etter ulike sykdommer og misdannelser under graviditeten, desto flere ufødte liv får aldri se dagens lys.

Som jordmor og fagperson bekymrer dette meg. Hva slags informasjon gir helsepersonell til foreldre når det oppdages at alt ikke er normalt? Hva slags verdier bygger vi samfunnet vårt på, om vi systematisk leter etter feil for å sortere dem bort?

Økonomisk støtte. Det blir utført flest aborter blant kvinner mellom 20 og 24 år. Både utdanning og alder har stor betydning for valget om å få barn eller ikke, viser forskningen til professor Anne Eskild. Begge faktorene er nært knyttet til inntekt. I en undersøkelse fra Oslo for perioden 2000-2002, endte over halvparten av påbegynte svangerskap blant kvinner under 25 år i provosert abort.

Spørsmålet er om det føres en politikk som fremmer aborter blant unge kvinner. Hvis mor ikke har tjent nok til å motta foreldrepenger i dag, får hun usle 36 000 kroner i engangsstønad. Slik situasjonen er nå, kan det se ut som de kvinnene som får minst økonomisk støtte ofte velger abort hvis de blir gravide. Som ett av tiltakene bør engangsstønaden heves til minst 150 000 kroner. Bedre økonomisk støtte til unge gravide er god sosialøkonomi, og gjør det lettere for flere å velge livet.

Plan søker handling. Den gamle handlingsplanen gikk ut i 2008, og en ny plan for de neste fem år er på trappene i disse dager – om enn forsinket.

Spørsmålet er om det blir mer handling denne gangen.

Reklamer

2 kommentarer

  1. Når en kvinne i midten av 20 årene som er gravid med sitt første barn blir møtt med spørsmålet «Skal du beholde det?» -er det noe alvorlig galt! Først og fremst med legen sine holdninger, men viser også litt om samfunnets holdninger. Det er så galt!!
    Vi må starte holdningsbyggende arbeid! Det er ikke BARE å ta abort så ordner alt seg..


  2. Ja dete rjo tragisk at de skal kutte ned støtten til Amathea ( mitt arbeidssted) pga at vi bruker for lang tid på hver enkelt.Som du skriver er dette valget sannsynligvis et av kvinnens største og vanskeligste valg i livet.Skulle jeg som Amatheaveileder fovente et realistisk og godt gjennomtenkt svar etter 15 min? Noen ganger har jeg flere samtaler( om det et nok tid). Å bruke tid på dette valget er kjempeviktig uansett hva valget blir.Det er nettopp de som bruker tid som lever best med valget de har tatt i ettertid.Da kan man si til seg selv at -jeg bukte god tid.Det var ikke en hastebeslutning.
    Vi burde ha mulighet til å ansette flere , ikke redusere tilgangen. Jeg kan med hånden på hjerte si at det er behov for oss.Både i valget og for mange av de som fullfører og blir alene med barnet.



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: