h1

Gjesteinnlegg fra Isabelle og den fantastiske Martin

juni 9, 2010

Vi har nå arbeidsuke i Menneskeverd. Den startet på torsdag og siste dag er i morgen. På torsdag var vi og intervjuet ”Årets telemarking 2009,”  som er Hanne Mathiassen.

Vi møtte henne idet hun tok farvel med kjæresten sin, dette året runder de 7 år sammen. Han har også Downs. Hun hilste på oss og inviterte oss inn med et stort smil. Tv-en sto på, «Hos Martin,» gikk. Vi hadde kjøpt kake og brus, så vi hadde noe å spise. Vi hadde kjøpt en fanta, en cola og en urge. Da vi satt oss ned kom det et blygt: «Jeg liker best cola, jeg,» fra gladjenta. Hun fikk så klart colaen!

Vi stilte henne alle spørsmålene vi hadde skrevet ned, og noen til. Vi tok opp alt på mobilen, så vi slapp og skrive. Hun fortalte åpent om alt vi spurte om, til og med på det litt vanskeligere temaet. Da vi kom til abort ble hun sliten i ansiktet: «Jeg er verdt noe, jeg og!» Det er alle. Hvis noen fortjente tittelen «årets telemarking 2009,» så var det henne!

Fredagen gikk til å skrive ut på å skrive ned intervjuet og gjøre klart til avreisen på søndag til Oslo. På søndag tok vi bussen ned og der ble vi hentet av en litt for sein Liv Kjersti Skjeggestad. Liv Kjersti er forresten Isabelles tante. På mandag var det tidlig opp for å rekke bussen, og Martin fikk sitt første møte med billettstempleren. (Det tok en stund før han skjønte den!) Men vi kom til slutt fram til Menneskeverds hovedkvarter. Der fikk vi hilst på våre fantastiske ”kollegaer”. Vi fikk vært med Liv Kjersti og sett på mens hun ble intervjuet, vi fikk vite mer om hva Menneskeverd står for og vi sjekket litt rundt på hjemmesiden til Menneskeverd. Så ble det et par korte turer til Oslo City, for Isabelle hadde klart å miste mobilen sin i bakken, så skjermen knuste… Før vi gikk tilbake og spiste lunsj med de andre. Vi hadde med oss ett rundstykke hver og to druer, for Liv Kjersti sa vi skulle spise litt frukt!

Så ble vi sittende og se på en film som het ”It’s hard to be a rocken roller.”  Den handlet om et band, hvor alle medlemmene hadde forskjellige handikap. Den var utrolig morsom, jeg sier bare en ting: Den inneholder et sterkt øyeblikk mellom en av hovedpersonene og en kamel med en kjempe lang tunge!

Så var jobbdagen over og vi dro tilbake til Liv Kjersti.

Foreløpig i dag har vi sett på en film som heter ”My sister’s keeper.” Det er en veldig gripende film som viser godt livet og følelser rundt en familie hvor den ene datteren har kreft og den andre datteren ble til for å donere organer til storesøsteren. Så ble vi overlatt til Peters ansvar og han ba oss om å skrive dette gjesteinnlegget. Så her har du fått vår uke.

Isabelle R. S. Paulsen og Martin Tyri.

Reklamer

2 kommentarer

  1. Hei Isabelle, Martin og Liv Kjersti

    Jeg er veldig stolt av at dere, blant alle muligheter, har valgt arbeidsuke hos Liv Kjersti. Det er faktisk viktig at også unge mennesker lærer, forstår og kan argumentere for, ja, menneskets verd. Jeg håper dere fikk en veldig god og lærerik uke, begge to. Og at dette besøket ga «kollegaene» litt ny energi til å fortsette sitt viktige arbeid. Lykke til LK & Co.

    Mvh
    Pappa’n til Isabelle


    • Takk Jan Sverre:-) Slike flotte ungdommer kan vi virkelig være stolte av!



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: